Dag 24: Filmens magiske univers

I dag ligger vi og drar oss i senga en stund før vi står opp. Vi rekker ikke å spise noen frokost på motellet. Etter at alle får dusjet og ordnet seg, drar vi ut en tur for å finne noe vomfyll. Det blir en Wendy's restaurant denne gangen. Jeg bestiller en stor kyllingsalat, mens de andre tar hver sin burger.

Etter frokosten tar vi noen få steg bortover og går inn på Walmart. Simen begynner å gå tom for boksershortser. Vi kjøper oss også litt mer vann, greit å ha i varmen. Vi lesser varene inn i bilen og farer avsted til dagens attraksjon. Universal Studios, det berømte filmstudioet i Hollywood.

Vi går til billettluken og skal kjøpe oss inn. Vanlig billett koster $77, men vi blir anbefalt og oppgradere til den som er hakket dyrere, $159. Skeptiske tar vi sjansen på den dyrere versjonen og håper at vi ikke har blitt lurt. Med den dyrere billetten kan vi gå rett foran køen til alle som har vanlig billett. Vi har også reserverte seter på mange av stedene her. 

Når vi slipper inn dørene skjønner vi at det ikke var så dumt å bruke de ekstra pengene. Det er vanvittig mange folk her. Og skal man se på alt ville vi brukt veldig lang tid i kø overalt.

Vi starter med en rundtur av studioene. Vi stiller oss i kø, men blir loset til siden, forbi alle med vanlig billett. Snart sitter vi i en vogn, trukket av en slags bil. På hver side av vognen er det åpent. Og på innsiden er det en skjerm i taket. Plutselig dukker det opp en kar på skjermen. Han er vår guide på denne turen. Guiden forteller om forskjellige ting når vi farer forbi forskjellige studioer.

Etterhvert kommer vi til til en mørk hule. Utenfor hulen sto det en vraket vogn. Samme typen som vi sitter i nå. Vi kjører inn i mørket, mens guiden forteller at vi er på vei til «Skull Island». Stedet der den forvokste apekatten King Kong ble funnet. Plutselig stopper vognen og alle blir stille. Vi hører skumle lyder rundt oss og vognen begynner å bevege seg under oss. Like etterpå kommer huleveggene til liv og vi er i en 360 graders 3D kino. Rundt oss ser vi King Kong som slåss med dinosaurer og gigantiske edderkopper. Vi får vann sprutet på oss og vognen vår blir slengt i mellom klippene. Selv om bildene på veggen er data-animerte føles det ekte ut. 3D effekten er bra og sammen med god lyd og vannvittig bevegelse i vognen, er vi virkelig imponert over showet.

Vi kjører ut av tunnelen og kommer snart til en liten «by». Dette er bare kulisser og mange kjente filmer har blitt til her. Vi blir vist mange forskjellige typer «sets» i løpet av turen. Vi durer videre og blir snart bedt om å være stille. Det foregår innspilling av tv-serien «Desperate Housewives» like ved.

Vi kjører nå inn i et rom som ser ut som en typisk t-banestasjon. Vi stopper i midten og blir forklart at det filmes mange scener på dette stedet. Plutselig fosser det inn vann rundt oss på alle kanter. Det gnistrer og spraker i elektriske apparater. Taket bryter sammen og en stor trailer full av brannfarlig gass er på vei ned mot oss. Lastebilen stopper like ved siden av vognen vår, men nå er et undergrunns-tog i ferd med å kræsje inn i den. Det hele går selvfølgelig bra til slutt, men morsomt med litt action.

Videre kjører vi forbi mange berømte filmbiler. Alt fra bilen i «Tilbake til Fremtiden», til nyere biler som er blitt brukt i «The Fast and the Furious» filmene. Vi kjører inn i et lite studio og blir servert to golfer som er montert på hver sin robot-arm. Her blir vi vitne til en action scene med bilene som blir beskutt fra oven og til slutt tar fyr. Etter at forestillingen er over, blir bilene plassert tilbake i sin originale posisjon. Som om ingenting skulle ha hendt.

Før rundturen av studioene slutter kjører vi innom scener fra «War of the Worlds» Her har Universal kjøpt et ødelagt passasjerfly og laget et autentisk flykrasj. Veldig rar stemning her.

Videre langs veien kommer vi til Bates Motel. Et navn som burde være kjent for de av dere som har sett den klassiske filmen «Psycho». Plutselig kommer det en kar ut fra motellet. Han bærer på noe som ligner en menneskekropp tullet sammen inni et teppe. Han legger i fra seg teppet i bagasjerommet på en bil før han legger merke til alle som ser på. I samme øyeblikk får han en skummel mine i ansiktet og drar frem en stor kniv. Han småløper etter oss, mens han svinger kniven faretruende.

Så kjører vi innom settet fra den klassiske grøsseren «Jaws», eller «Haisommer» på norsk. Her er det en stille og fredelig vik, men ikke lenge. Snart kommer den gigantiske haien opp av vannet og glefser faretruende nær vognene våre. Vi får til og med litt vannsprut på oss da han spretter opp av vannet. Morsomt!

Helt til slutt kjører vi forbi en gigantisk blå vegg med et like stort basseng foran. Her filmes mange vannscener. Når de filmer her fyller de opp bassenget og plasserer for eksempel et skip der. På den blå veggen legges det digitalt et bilde som blir bakgrunnen i scenen. På denne måten kan de skape illusjonen om at vi ser et helt åpent hav foran oss.

Da var kjøreturen over. Kjempebra opplegg dette. Veldig morsomt å se hvordan de har laget kulisser og effekter til mange kjære og kjente filmer.

Neste sted vi besøker i denne veldige spesielle fornøyelsesparken, er en Simpsons berg og dalbane. Vi går inn i køen og blir snart henvist til en vogn med 8 plasser. Vi blir heist oppover og plutselig åpenbarer det seg en diger skjerm foran oss. Dette er en slags berg og dalbane simulator. Vognen vi sitter i beveger seg autentisk i forhold til bildene på lerretet. Er akkurat som på ekte, med kiling i magen og det hele. 

Så skal vi på tur til det gamle Egypt, på besøk til Mumien. Her er det enda en berg og dalbane tur, men en ekte denne gangen. Jeg sier ekte, men helt normal er den dog ikke. Det er stort sett helt mørkt rundt oss, med små skumle mumier som lyser opp innimellom. Det går unna i en vill fart og da det er nesten helt mørkt, kan vi ikke se hvor banen går. Vi holder oss fast og hyler av spenning.

Ikke noe her har skuffet oss så langt og det gjør heller ikke «Jurassic Park» sin tømmerrenne. Vi aner uro, da vi ser at båtene vi skal sette oss ned i er veldig våte. Vi seiler rundt på en liten øy med tropisk jungel rundt oss. Plutselig dukker det opp noen store robotiserte-dinosauruser foran oss. De står og spiser planter. Litt lengre oppover elven for vi nærkontakt med noen fule skapninger som spytter «gift» (vann), på oss. De dukker opp som paddehatter på elvebredden. Vi kommer nå til et mer fredelig parti. Båten vår klatrer sakte inn i et bygg. Midt inni stopper vi og det uler faretruende rundt oss. Røyk siver ut av veggene og dekker hele rommet. En nedtelling starter og når den er over blir vi sendt over et bratt stup og igjennom noe som nester virker som en vegg av vann. Vi blir klissvåte og klatrer dryppende ut av båtene. Aldri opplevd en så våt tømmerrenne før. Her har tusenfryd noe å lære.

Terminator filmene har alltid ligget nærme mitt hjerte. Her i parken har de en oppvisning av Terminator 2 i tre dimensjoner. Vi går rett inn i VIP køen og må vente på at den forrige forestillingen skal bli ferdig. Vi blir etterhvert loset inn i et nytt ventelokale, her er det skjermer på veggene som viser en reklamefilm for det fiktive firmaet «Cyberdyne Systems» De har som plan og styre alt med roboter, fra kirurgi til krigføring. Reklamen blir avbrutt brått av John og Sara Connor. De er noen av hovedpersonene i Terminator filmene og er spydspissen til menneskenes motstandsbevegelse. På skjermen forklarer de at Cyberdyne er fienden, de vil ta over menneskeheten. Etter litt propaganda fra mor og sønn Connor, kommer det en representant fra Cyberdyne ut på en balkong over oss som står i kø. Hun avblåser motstanden og ber oss om trekke inn i salen hvor produkt demonstrasjonen skal foregå. Vi går inn og får oss bra seter midt i salen. Forestillingen begynner med at den ovennevnte representanten introduserer en gruppe med militærroboter. Disse robotene stiger opp av gulvet og fyrer av med sine roterende maskingeværer på noen blinker som har blitt senket ned fra taket. Før demonstrasjonen rekker å bli ferdig kommer Connor-gjengen ut på scenen og ødelegger showet. Før situasjonen rekker å roe seg ned kan vi se på lerretet bak scenen at Selveste Arnold Schwarzenegger kommer på kjørende på sin motorsykkel. På mirakuløst vis hopper sykkelen ut av skjermen og en skuespiller på en ekte motorsykkel tar over. Føreren er selvfølgelig selveste «The Terminator» og han har kommet tilbake i tid for å ta med seg John Connor til fremtiden. Han er menneskehetens eneste håp. Showet fortsetter både på lerretet og på scenen. I finalen på hele forestillingen er selveste hovedhjernen til den kunstige intelligensen «skynet» i ferd med å bli sprengt i fillebiter. I det det smeller blir hele salen fylt med røyk og setene vi sitter i gjør et hopp! Vi blir virkelig imponert over mangfoldet av underholdning dette stedet har og by på.

Simen får lyst til å besøke et spøkelseshus, men jeg og Kristoffer har dårlig erfaring med sånt fra Tusenfryd, så vi står over. Vi tar istedet en tur på toalettet mens vi venter på tøffingen. Han kommer ut igjen, men virker ikke så skremt. Det har gått en gruppe med hylende jenter foran han, så han vet akkurat når det skumle kommer.

Filmen «Waterworld» fra 1995, med Kevin Costner i hovedrollen er det kanskje ikke så mange som husker, men her på huset er det likevel en avdeling dedisert til denne. Filmen handler om en post-apokalyptisk verden, der polene har smeltet og hele kloden er dekket av vann. Den gode gjengen kjemper for å overleve på havet og leter etter tørt land. «Raiderne» er filmens slemminger og farer rundt på vannet å plyndrer og ødelegger alt de kommer over. Vi går foran de fleste i køen og blir loset inn på tribunen. Her ser vi en utendørs arena formet i en sirkel. Det er høye vegger på sidene og masse vann i midten. Her får vi se et forrykende show med masse smell og pyrotekniske godsaker. De snille vinner selvsagt til slutt.

Det nærmer seg stengetid på Universal Studios og vi rekker akkurat siste forelesning om spesial effekter i film. Her får vi en gjennomgang over hvordan spesial effekter har utviklet seg siden Hollywoods barndom og frem til i dag. Ikke det mest spennende vi har sett i dag, men ganske så interessant for oss som er litt opptatt av film.

Etter en lang dag i parken går vi glade og fornøyde tilbake til bilen. Før vi tar kvelden stikker vi innom «In and Out Burger» og får oss en matbit. Det er siste natt vi sover i en seng.

Dag 23: Walk of Fame og Strandliv

Klokken er 9 på morgenen og Kristoffers telefonalarm ringer. Som vanlig hopper morgenfuglen Simen opp først og surrer rundt om kring i rommet. Etterhvert maser han noe om at frokosten stenger om en halvtime. Jeg og Kristoffer kommer oss sakte ut av sengene og vi rusler trøtte ned til resepsjonen, hvor maten blir servert.

Vi får i oss litt juice, kaffe, brød og frokostblanding. Når vi nesten er ferdig kommer det en dame for å rydde bort maten, jeg rekker akkurat og snike til meg ett eple og fylle opp kaffekoppen før det forsvinner.

Tilbake på rommet igjen tar vi oss en dusj og jeg skriver gårsdagens blogg-innlegg. Orket ikke i går kveld. Simen er opptatt med å planlegge dagens aktiviteter. Det blir nok litt kjøring i da også, selv om alt vi skal er innenfor LA.

Vi stikker ned på parkeringsplassen utenfor motellet og hopper inn i bilen. Første stopp i dag er legendariske Hollywood. Det er ikke så mange kilometerne bort dit, men det er en kø av en annen verden. Vi står i godt over en time i start-stopp kø før vi kommer frem til Film-mekka.

Her er det turister så langt øye kan se. Selve gaten hvor alt foregår er ikke så veldig lang da. Vi finner et parkeringshus og plasserer bilen der. Når vi skal gå ut, går vi oss nesten vill og ender opp i noen skumle umerkede ganger. Vi bestemmer oss for at det tryggeste er å gå tilbake til bilene og gå ut samme veien vi kjørte inn.

Når vi kommer ut i folkehavet er vi litt usikre på hvor vi skal begynne. Vi finner ut at vi er litt sultne og jeg må veldig på do, så vi stikker på McDonalds en tur. Gaten vi står i nå heter Hollywood Boulevard og det er her alle de store navnene har en stjerne på fortauet med navnet sitt i. Vi så Marilyn Monroe, Michael Jackson, Mikke Mus, Walt Disney og så videre. Overalt rundt oss er det hissige innkastere som prøver å få oss med på omvisning til stjernenes eiendommer. Som skeptiske Nordmenn takker vi pent nei til alle vi møter. Det ligger mange juggel-butikker langs denne gaten. Fulle av t-skjorter, vesker, nøkkelringer, caper og lignende.

Innimellom turistjungelen kan man finne gamle perler som Grauman's Chinese Theater. En gammel kino fra 1920-tallet. Foran kinoen er det sementheller med hånd og fotavtrykk av kjendiser fra 1920-tallet og frem til i dag.

I horisonten bak oss kan vi se det berømte Hollywood-skiltet langt oppe i åsen. Rart og se det på ordentlig. Vi svinser litt rundt i gatene her en stund, men det er faktisk ikke så veldig mye å se på. Kristoffer finner ut at vi skal dra til en musikkbutikk, han har tenkt og kjøpe seg en effektpedal.

Vi finner ut hvor butikken ligger på telefonen til Kristoffer og følger instruksjonene. En halvtimes tid med gange senere er vi fremme. Butikken er veldig stor og har alt en musikk entusiast kan ønske seg. Gitarer, bassgitarer og trommer. Det dyreste vi fant var en gammel Fender fra 1965, prislappen? Jo den var på 1899 dollar. Mye for en gammel gitar. Slitt var den også.

Kristoffer blir huket tak i en kar og kjøper seg et par pedaler. Sparer cirka halv pris i forhold til Norge. 

Nå er vi ferdig med Hollywood og vi trasker tilbake til bilen. Vi har tenkt å avslutte ettermiddagen med en dykkert i det kalde stillehavet. Til Santa Monica Beach!

Før vi kommer helt frem må tanken fylles opp igjen. Det går veldig mye bensin med all denne bykjøringen. Kristoffer svinger inn på en bensinstasjon og fyller opp Cadillacen. En halvtime med stillestående køkjøring senere, er vi fremme på stranden.

Vi finner et sted som tilbyr parkering til en billig penge. Da vi skal til å svinge inn på en plass, kommer det en kar løpende mot oss. Han er på vei ut med bilen sin og forklarer at han har en parkeringsbillett vi kan få av han. Digg. To og en halv time med gratis parkering.

Vi bytter plass og stiller opp kjerra der vår snille hjelper stod. Nå skal ut på jakt etter håndklær. Vi finner en sjappe like ved stranda som ser lovende ut. Her har de standard turist-ting i alle fall. Vi finner etterhvert det vi leter etter og alle kjøper seg like håndklær. (Selv om jeg var først ute og sa at ingen fikk lov og kjøpe det samme håndkle som meg).

Ah, havet. Ingenting er som frisk, salt luft som fyller lungene. Det er ikke spesielt varmt her nede på stranda og sola er raskt på vei nedover. Vi skifter til badetøy og sniker oss forsiktig ut i vannet. Kaldt! Kan ikke ha vært mye over 20 grader. Her på stranden kan man ikke stå og nøle, da bølgene kommer og når deg opp til brystet. Bare og hoppe ut i det. Etterhvert som kroppen blir vant til vannet er det deilig. Vi har det kjempegøy med de store bølgene som surfer oss tilbake innover mot land igjen.

Etter en god stund ute i vannet legger vi oss på stranden og nyter livet. Deilig. Når vi blir lei, skifter vi til tørre klær og legger det våte tøyet i bilen. Så går vi ut på Santa Monica Pier. En Pir som har fått mye TV-tid i serier som Baywatch og Pacific Blue. Her er det mye rart. Gateartister, Pariserhjul, strikkhopp og restauranter. Kanten av piren er stappfull av folk som står og fisker. Vi går litt rundt omkring her og nyter solnedgangen.

Mørket smyger seg innpå og vi har rukket og bli sultne igjen. Vi går vekk fra piren og finner snart en italiensk restaurant like i nærheten. Vi er litt nervøse for å gå inn. Det ser litt dyrt ut her. Ligger jo tross alt like ved stranden.

Vi går uansett inn i bygget. Merkelig, det er ingen her som kommer og viser oss til et bord. Vi finner ut at døren vi kom inn i er bakveien. Tvers igjennom restauranten står det en dame som tar i mot nye gjester. Vi går til damen og hun sier at det er ca 20 minutters ventetid på et bord. Ja, ja. 20 minutter går vel an å vente. Vi setter oss på en murkant like utenfor og venter tålmodig. Nærmere 10 minutter senere er bordet vårt klart og vi får menyene. Simen bestiller en Calzone, mens jeg og Kristoffer bestiller hver vår Pizza Fradiavolo, en sterkt krydret affære. Maten var nydelig. Kjempegod tynn, sprø bunn med ordentlige gode ingredienser. Prima! Prisen var heller ikke så skremmende $60 tilsammen.

Glade og fornøyde spaserer vi en bit langs vannet før vi går tilbake til bilen. Jeg tar over bak rattet og styrer skuta trygt tilbake til motellet. Det er fortsatt veldig mye trafikk på veiene. Oslo, eat your heart out. 4-5 - og noen ganger 6 - filer hver vei stappfulle. Men det er nesten så man blir litt vant til det.

Tilbake i Reseda og motellet kjører vi inn porten til parkeringsplassen. Deilig og komme inn på rommet og slappe av litt etter en lang dag ute på eventyr i asfaltjungelen. Jeg setter meg på min vanlige plass og skriver dagens ord, mens de andre surfer på nettet, organiserer bilder, koker litt kaffe og ser på tv. God natt!