Tanken er snart tom, så vi svinger inn på en bensinstasjon langs veien. Det regner nå som besatt, igjen. Det er en pumpe ledig, men ikke under tak. Vi ser en Burger King restaurant litt lengre bort i gaten og bestemmer oss for å spise litt frokost så lenge. Etter en kjapp burger har været blitt bedre og vi fyller opp tanken på Cadillacen, før vi durer avgårde, videre mot kysten.
Et par timer senere er vi fremme i San Diego. Vi har funnet et motell på forhånd og drar rett dit. De hadde to ledige rom igjen med plass til 3 personer. Prisen var litt i dyreste laget for standarden på rommet (110$), men det ligger flott til nede ved vannet og ganske så sentralt.
Når vi er i ferd med å lempe ut bagene våre kommer sjefen på motellet mot oss. Han spør om det er vår første tur til San Diego og gir oss et håndskrevet kart til Cabrillo National Monument. Han sier at det er verdt et besøk, da man kan se hele byen herfra.
Et kvarter senere er vi fremme. Stedet ligger fint til oppe i høyden, på en halvøy. På den ene siden av øya kunne vi se stillehavet strekke seg utover. På den andre så vi hele sentrum av San Diego. Kjempeutsikt!
Vi begynner med å ta turen innom Visitors Centre. Her finner vi ut at det vises en film her hver time. Det er enda snaue 30 minutter igjen til neste forestilling, så vi går litt rundt og kikker først. Her står det en statue av Juan Rodriguez Cabrillo. Mannen som nasjonalparken er oppkalt etter. Han var første europeer som satte sin fot på Vestkysten av Usa. Dette skjedde i 1542. Nå begynner filmen snart, så vi går inn i salen og setter oss. På den 25 minutter lange snutten blir vi fortalt historien om hvordan Cabrillo drar ut på eventyr. Han la mange steder under spansk herredømme før han døde på en ukjent øy før ekspedisjonen ble avsluttet. Etter filmen går vi litt videre rundt og ser på utsikten. Det er et gammel fyrtårn her som vi tar en titt inn i. Dessverre var den øverste delen sperret, så vi kunne ikke se på fyrlykten. Før vi går tilbake til bilen ser vi et lite hus hvor det er en militær utstilling. Under slutten av andre verdenskrig hadde amerikanerne noen bunkerser her for å oppdage og beskytte seg mot fiender fra vest. Utstillingen forklarte litt om livet i bunkersen, og hva slags utstyr de hadde.
Vi kjører ned til motellet igjen og slapper litt av. Simen finner ut at det er et sted i nærheten som har improvisert komedie. Vi kjører bort. Her er det vanskelig å finne parkering. Vi ender opp med å finne en plass et stykke unna i et boligområde. Vi går bort til billettluken og sjekker, men her er det ingen. Den åpner visst en halvtime før showtime. Mens vi venter er det middag som står på menyen. Vi finner en mexicansk restaurant like ved.
Vi går inn døren og stiller oss i kø. Det er mange folk her, noe som lover bra. Simen bestiller fajitas, eller lefser som de kalles hjemme. Jeg og Kristoffer er helt gærne og bestiller noe vi ikke aner hva er. Vi kommer ikke på hva det heter nå, men det var en standard fajita med noe biffkjøtt og diverse grønnsaker, pluss en brød-lignende lefse sak fylt med kjøtt og grønnsaker. Veldig godt.
Når vi blir gode og mette går vi tilbake til komedie-stedet. Nå er det flere folk her. Når vi skal sette oss er det nesten ikke seter igjen å finne. To gutter tilbyr seg å hoppe noen hakk innover, så vi slipper å stå.
Forestillingen var kjempemorsom. Skuespillerne på scenen spiller forskjellige spill. For eksempel: En av dem spør publikum om et tema. Svaret bruker skuespillerne til å improvisere en sketsj. Det var mye interaksjon med publikum, og noen ble spurt om å komme opp på scenen, frivillig denne gangen.
Etter showet trasker vi fornøye tilbake til bilen og kjører tilbake til motellet. Her legger vi oss ned i sengene og ser en film før vi sovner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar