Vi får i oss litt juice, kaffe, brød og frokostblanding. Når vi nesten er ferdig kommer det en dame for å rydde bort maten, jeg rekker akkurat og snike til meg ett eple og fylle opp kaffekoppen før det forsvinner.
Tilbake på rommet igjen tar vi oss en dusj og jeg skriver gårsdagens blogg-innlegg. Orket ikke i går kveld. Simen er opptatt med å planlegge dagens aktiviteter. Det blir nok litt kjøring i da også, selv om alt vi skal er innenfor LA.
Vi stikker ned på parkeringsplassen utenfor motellet og hopper inn i bilen. Første stopp i dag er legendariske Hollywood. Det er ikke så mange kilometerne bort dit, men det er en kø av en annen verden. Vi står i godt over en time i start-stopp kø før vi kommer frem til Film-mekka.
Her er det turister så langt øye kan se. Selve gaten hvor alt foregår er ikke så veldig lang da. Vi finner et parkeringshus og plasserer bilen der. Når vi skal gå ut, går vi oss nesten vill og ender opp i noen skumle umerkede ganger. Vi bestemmer oss for at det tryggeste er å gå tilbake til bilene og gå ut samme veien vi kjørte inn.
Når vi kommer ut i folkehavet er vi litt usikre på hvor vi skal begynne. Vi finner ut at vi er litt sultne og jeg må veldig på do, så vi stikker på McDonalds en tur. Gaten vi står i nå heter Hollywood Boulevard og det er her alle de store navnene har en stjerne på fortauet med navnet sitt i. Vi så Marilyn Monroe, Michael Jackson, Mikke Mus, Walt Disney og så videre. Overalt rundt oss er det hissige innkastere som prøver å få oss med på omvisning til stjernenes eiendommer. Som skeptiske Nordmenn takker vi pent nei til alle vi møter. Det ligger mange juggel-butikker langs denne gaten. Fulle av t-skjorter, vesker, nøkkelringer, caper og lignende.
Innimellom turistjungelen kan man finne gamle perler som Grauman's Chinese Theater. En gammel kino fra 1920-tallet. Foran kinoen er det sementheller med hånd og fotavtrykk av kjendiser fra 1920-tallet og frem til i dag.
I horisonten bak oss kan vi se det berømte Hollywood-skiltet langt oppe i åsen. Rart og se det på ordentlig. Vi svinser litt rundt i gatene her en stund, men det er faktisk ikke så veldig mye å se på. Kristoffer finner ut at vi skal dra til en musikkbutikk, han har tenkt og kjøpe seg en effektpedal.
Vi finner ut hvor butikken ligger på telefonen til Kristoffer og følger instruksjonene. En halvtimes tid med gange senere er vi fremme. Butikken er veldig stor og har alt en musikk entusiast kan ønske seg. Gitarer, bassgitarer og trommer. Det dyreste vi fant var en gammel Fender fra 1965, prislappen? Jo den var på 1899 dollar. Mye for en gammel gitar. Slitt var den også.
Kristoffer blir huket tak i en kar og kjøper seg et par pedaler. Sparer cirka halv pris i forhold til Norge.
Nå er vi ferdig med Hollywood og vi trasker tilbake til bilen. Vi har tenkt å avslutte ettermiddagen med en dykkert i det kalde stillehavet. Til Santa Monica Beach!
Før vi kommer helt frem må tanken fylles opp igjen. Det går veldig mye bensin med all denne bykjøringen. Kristoffer svinger inn på en bensinstasjon og fyller opp Cadillacen. En halvtime med stillestående køkjøring senere, er vi fremme på stranden.
Vi finner et sted som tilbyr parkering til en billig penge. Da vi skal til å svinge inn på en plass, kommer det en kar løpende mot oss. Han er på vei ut med bilen sin og forklarer at han har en parkeringsbillett vi kan få av han. Digg. To og en halv time med gratis parkering.
Vi bytter plass og stiller opp kjerra der vår snille hjelper stod. Nå skal ut på jakt etter håndklær. Vi finner en sjappe like ved stranda som ser lovende ut. Her har de standard turist-ting i alle fall. Vi finner etterhvert det vi leter etter og alle kjøper seg like håndklær. (Selv om jeg var først ute og sa at ingen fikk lov og kjøpe det samme håndkle som meg).
Ah, havet. Ingenting er som frisk, salt luft som fyller lungene. Det er ikke spesielt varmt her nede på stranda og sola er raskt på vei nedover. Vi skifter til badetøy og sniker oss forsiktig ut i vannet. Kaldt! Kan ikke ha vært mye over 20 grader. Her på stranden kan man ikke stå og nøle, da bølgene kommer og når deg opp til brystet. Bare og hoppe ut i det. Etterhvert som kroppen blir vant til vannet er det deilig. Vi har det kjempegøy med de store bølgene som surfer oss tilbake innover mot land igjen.
Etter en god stund ute i vannet legger vi oss på stranden og nyter livet. Deilig. Når vi blir lei, skifter vi til tørre klær og legger det våte tøyet i bilen. Så går vi ut på Santa Monica Pier. En Pir som har fått mye TV-tid i serier som Baywatch og Pacific Blue. Her er det mye rart. Gateartister, Pariserhjul, strikkhopp og restauranter. Kanten av piren er stappfull av folk som står og fisker. Vi går litt rundt omkring her og nyter solnedgangen.
Mørket smyger seg innpå og vi har rukket og bli sultne igjen. Vi går vekk fra piren og finner snart en italiensk restaurant like i nærheten. Vi er litt nervøse for å gå inn. Det ser litt dyrt ut her. Ligger jo tross alt like ved stranden.
Vi går uansett inn i bygget. Merkelig, det er ingen her som kommer og viser oss til et bord. Vi finner ut at døren vi kom inn i er bakveien. Tvers igjennom restauranten står det en dame som tar i mot nye gjester. Vi går til damen og hun sier at det er ca 20 minutters ventetid på et bord. Ja, ja. 20 minutter går vel an å vente. Vi setter oss på en murkant like utenfor og venter tålmodig. Nærmere 10 minutter senere er bordet vårt klart og vi får menyene. Simen bestiller en Calzone, mens jeg og Kristoffer bestiller hver vår Pizza Fradiavolo, en sterkt krydret affære. Maten var nydelig. Kjempegod tynn, sprø bunn med ordentlige gode ingredienser. Prima! Prisen var heller ikke så skremmende $60 tilsammen.
Glade og fornøyde spaserer vi en bit langs vannet før vi går tilbake til bilen. Jeg tar over bak rattet og styrer skuta trygt tilbake til motellet. Det er fortsatt veldig mye trafikk på veiene. Oslo, eat your heart out. 4-5 - og noen ganger 6 - filer hver vei stappfulle. Men det er nesten så man blir litt vant til det.
Tilbake i Reseda og motellet kjører vi inn porten til parkeringsplassen. Deilig og komme inn på rommet og slappe av litt etter en lang dag ute på eventyr i asfaltjungelen. Jeg setter meg på min vanlige plass og skriver dagens ord, mens de andre surfer på nettet, organiserer bilder, koker litt kaffe og ser på tv. God natt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar