Vi setter oss i bilen og finner en Wendy's restaurant like i nærheten. Her spiser vi hver vår salat til frokost. Vannet vårt begynner å minke, så vi stikker også innom en matbutikk rett på andre siden av veien.
Da er vi klare for nye eventyr og kjører veien bortover mot Grand Canyon. Vi tar en annen vei en i går for å få et annet utkikkspunkt ut over kløften. Når vi nærmer oss kanten blir vi forferdelig skuffet. Tåken ligger tett i over hele området. Umulig å se noe som helst når man kommer frem til kanten. Flaks vi tok turen hit i går kveld!
Skuffet drar vi tilbake til byen og ser på Imax kino i stedet. Det ble vist en film om oppdagelsen av Grand Canyon, med flotte bilder fra hangglider og fly. Virkelig fint å se på. Siden det ikke er noe vits i å dra ut til kløften igjen, setter vi fart videre vestover mot staten Nevada, reisens nest siste stat.
Simen tar over rattet denne gangen, etter at jeg har kjørt to dager i strekk. Vi kjører igjennom kupert ørkenlandskap med mange flotte fjell rundt oss på alle sider. Etterhvert er det på tide med en do pause, så vi svinger inn til en bensinstasjon ved siden av motorveien. Her spiser vi også en energisjokolade vi kjøpte for å ha med oss på gåtur i Grand Canyon. Mens vi spiser i fred og ro, kommer det en voldsom sverm med småfluer mot meg og Simen. Vi vifter med armene og kommer oss nesten helskinnet igjennom. Resten av kjøreturen slår jeg ihjel småfluer annenhvert minutt inne i bilen.
Tiden går og vi kjører videre vestover. Landskapet . Etter enda et toalettbesøk litt senere er vi fremme ved grensen til Nevada og Hover Dam. En stor demning som ble påbegynt i 1931. Her stopper vi en god stund og tar bilder og kikker. Kiler litt magen når man står oppå demningen og ser helt ned mot elven under. Vi går tilbake til bilen og kjører en liten bit tilbake. Her kan vi parkere og gå ut på motorveibroen, som har kjempefin utsikt rett mot demningen.
Nå nærmer det seg farlig Las Vegas. Magen begynner litt å knurre, så vi stopper på en Burger King i Boulder City, ca 4 mil fra Las Vegas. Magene blir fylt opp og jeg tar over styringen på Cadillacen siste biten inn til byen. På selve innfartsveien til byen er jeg glad for at vi har gps. Det er en voldsom labyrint med avkjøringer og på kjøringer hele tiden. Det merkes at vi nærmer oss selveste «The Strip» Casinoene ligger som sild i tønne langs gatene her. Vi kjører inn i en sidegate og er straks fremme ved hotellet vårt: Palazzo. Jeg parkerer bilen utenfor dørene og sender Simen og Kristoffer inn for å ordne med rommet. En stund senere kommer de ut igjen og vi kjører ned i det gigantiske underjordiske parkeringskomplekset. Jeg finner en ledig plass og guttene stikker av gårde for å finne en tralle til bagasjen. Når de kommer tilbake igjen har de ikke med seg noen tralle, men vi flytter bilen til en plass nærmere dørene, tar med oss litt lett bagasje og går inn i heisen. Før vi kommer opp i vår etasje må vi innom hotellets casino og bytte heis. Tilfeldig? Vi tar den neste heisen opp til 11. etasje og finner frem til rommet vårt. Dette var andre boller! Aldri har jeg vært på noe så luksuriøst. Et stort rom med 2 store senger med tv, egen sofakrok med egen tv, stort skrivebord i hjørnet, et bord med stoler rundt og kjempefint bad også med egen tv! Lekkert.
Vi ser oss litt rundt i rommet, før vi stikker ned til bilen igjen og henter resten av bagasjen. Oppe på rommet igjen slår vi på tv'n og slapper av med en øl. Kjøleskapet her er fullt av dyre fristelser, men vi har ingen planer om å ta noe derfra, det kan fort bli dyrt!
Etter at vi har slappet av en stund, stikker vi ut på stripa og sjekker livet. Klokken er nå godt over midnatt, men det er fortsatt fullt med liv i gatene. Å være fotgjenger her i byen er litt merkelig. Enkelte steder blir du loset inn i kasinoer før du kan gå videre. Det er folk overalt som prøver å kaste deg inn til sin bar/nattklubb/kasino. Vi går forbi et sted hvor bassen virkelig dunker i brystet og bestemmer oss for å ta et par øl her. Stedet har ordentlig live dj og vi ender etterhvert på dansegulvet. Good times. Klokken blir fort 0400 før vi trasker tilbake til hotell Palazzo. På veien bort møter vi to merkelige karer som sitter utenfor hotellet og drikker Jack Daniels. Det viser seg at de er fra Kiev i Ukraina. Den ene av dem bor i LA og sier at vi må kontakte han når vi kommer dit. Han gir oss telefonnummeret sitt. Spørs om vi tør å ringe han gitt.
Før vi kommer ordentlig i seng blir klokken nærmere 5 på morgenen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar