Dag 4: AMNH og start på road trip

I dag våkner vi før alarmen når stuepiken ringer på døren. «housekeeping?» grynter det fra døra. Simen, som hadde våknet litt før fòr opp og sa ifra at noe sånt skulle vi ikke ha. Kan da ikke risikere å måtte gi tips!

Vi står opp og kommer oss til frokost. Siste dag på hotellet og New York i dag. Etter frokosten tar vi heisen opp i 16. etasje og går inn på rommet for å pakke, rydde og ta den siste dusjen.

Planen for dagen er å sjekke ut av hotellet, dra til Museum of Natural History, plukke opp bagasjen og hente leiebilen.

Vi begynner å rusle oppover langs Central Park til museet. Når vi kommer frem er hele forsiden av bygget dekket av stillas. Vi går inn å blir øyeblikkelig møtt av svære dinosaur skjelletter i foajeen. En vakt kommer bort til meg og ber meg om å åpne ryggsekken jeg har på meg. Alt han finner er min dassveske og snus. Vakten virker sikker på at jeg ikke er en terrorist og sender meg videre til billett køen. Vi ordner med billetter fra våre nå slunkne city pass bunker og trer inn i folkehavet innenfor.

Vi begynner helt tilfeldig med en slags informasjonsfilm om stjerner og planeter. Her sto vi langs ett rekkverk og så ned på en stor sirkel i gulvet under oss som fungerte som lerret. Veldig stilig!

Sammen med billetten fikk vi også tilgang til en annen spesiell forestilling. Denne var veldig lik den vi så tidligere, men varte en del lengre og Whoopi Goldberg hadde lånt stemmen sin til filmen. Her satt vi i kinoseter og knakk nakken så langt bakover det gikk. I taket var den ett nytt lerret formet som en sirkel. Her hadde de ikke spart på effektene, det var skikkelig bass som ristet i stolene og stilig grafikk på filmen.

Etter leksjonene om stjerner og galakser haster vi videre for å se litt andre ting før vi må dra og plukke opp leiebilen. Vi trasker opp i 4. etasje og titter på dinosaurene. Her har de en imponerende samling av dinosaurskjelletter av alle mulige tenkelige slag. Imponerende. Det er alt fra T-rex til noe som minner om en skilpadde.

Neste stopp er en avdeling som tar for seg livet under havet. Her er det dunkel blå belysing og vanskelig å ta bilder, men veldig stilig. Vi ser gigantiske blekkspruter og maneter. Rare fisker med skumle tenner, og en gigantisk modell av en blåhval som hang i taket. Under denne var det plassert ut krakker og vi sto og lurte litt på om ikke den hvalen skulle falle ned på de som satt under.

Siste avdeling vi var innom hadde scener fra forskjellig natur, høyfjell, ørken, tykk skog etc. Med utstoppede dyr plassert inn i sine rette elementer. Tilfeldigvis fant vi en utgang akkurat her og det passet bra med tiden så vi dro ut på gaten igjen. Når vi lukket dørene bak oss så jeg at det sto employee entrance ved døren. Ja ja, fikk ikke noe juling i alle fall.

Vi går nok en gang langs Central Park mot hotellet. Vi har allerede sjekket ut, men staben oppbevarte bagasjen vår til vi dra videre. Utenfor hotellet med bagasjens byrde bestemmer vi oss for å praie en taxi til Hertz. Er ikke så lange biten å gå, men det blir i meste laget med alle bagasjen.

Vel fremme ved en av Hertz sine mange avdelinger i byen går vi inn og blir betjent av en hyggelig dame. Vi må betale litt ekstra siden alle tre skal kjøre bilen under reisen. Vi blir geleidet ned en heis til undergrunns-garasjen til Hertz. Bilen var dessverre ikke den vi ville ha, Cadillac STS, men istedenfor en Cadillac DTS. Forsåvidt samme bilen men med noen forskjeller. Myk! Lat bensinhungrig V8 istedenfor sportslig V6 og litt større. Men for all del, den var veldig komfortabel med Individuell klima foran og bak, skinnseter, elektrisk justerbare forseter med kjøling, gratis gps med i prisen og plenty med 12v uttak foran og bak.

Jeg og Kristoffer hadde på forhånd en stein, saks, papir duell om hvem som skulle kjøre ut av NYC. Kristoffer, den tullingen, vant. Vi fikk en så som så veibeskrivelse ut av byen og ga flatt jern!

Endelig på veien! Eller, ikke helt. Det er rushtid i byen og vi bruker lang tid før vi når Lincoln tunnel og kjører under Hudson river til New Jersey. Etterhvert løsner det og vi farer av gårde i behagelig tempo. Veiene i NYC var ikke mye å skryte av, mye gammel asfalt full av hull overalt. Men når vi kommer ut på motorveien er det veldig bra standard.

Vi blir etterhvert sultne og svinger av veien til ett service senter. Her har de flere forskjellige fast food sjapper etter hverandre inne i samme bygning. Vi velger Burger King denne gangen og fyller magen. Mens vi sitter å gafler i oss går plutselig brann alarmen. En eller annen har tydeligvis klart å utløse denne ved ett feiltak. Jeg må på do. Går bort til en dame i uniform og spør etter toilet. Hun svarer på flytende spansk. Jeg nikker og smiler og syntes jeg så at hun pekte i en retning. Jammen hadde hun rett. Etter maten går vi ut til bilen igjen. Jeg ber Kristoffer om å åpne panseret og starte bilen. En svak brumming høres. Ikke mye lyd å høre fra denne kjerra! Vi hopper inn i båten og ruller videre.

Siden vi på denne biten av turen bestemmer oss for å kjøre motorvei helt til D.C., er det ikke så mye å skrive om. Jeg kan nevne at vi måtte igjennom mange bommer og at det var veldig mye politi ute på veien. Vi så minst 4 biler som hadde blitt stoppet langs veien.

Dagslyset svinner hen og vi nærmer oss D.C. Vi begynner å lete etter ett sted å være for natten. Etter litt bryting med gps'n og bomkjøring, finner vi frem til ett flott motell. For flott.

Vi parkerer bilen og går inn i resepsjonen. Her blir vi møtt av en hyggelig kar som spør om vi er «From outta town?» Vi får forklart at vi trenger ett rom for 3 og betaler litt over $100 for natten, ikke så galt for ett fint sted som dette.

Vi flytter bilen nærmere rommet vårt så vi slipper å drasse så langt på bagasjen. Før vi er ferdig kommer det en kar ved siden av. Han blir vår nabo over natten. I etasjen over står det en jente på balkongen og snakker i telefonen. Vår nye nabo spurte om det var noen der oppe, han syntes han hørte en sexy stemme. Han unnskylder seg med at han er trøtt og sliten, og absolutt ikke en «crazy person».

Inne på rommet finner vi oss til rette. Her har vi endelig gratis Internett som funker! Så nå blir det en massiv oppdatering av bloggen. Håper dere er fornøyd kjære lesere. Følg med i neste episode.