Dag 1: Reise og første dag i New York

Ca kl. 24 kommer Simen og Kristoffer kjørende i Toyotaen.  Bagasjen er pakket, vi er klare til å dra.  Turen mot Gardermoen går radig på denne tiden av døgnet, det er mest lastebiler og en sjelden personbil på veiene. Vi er spente og snakker om hvor bra denne turen kommer til å bli.

Når vi når Bjørvika svinger vi av E18 og kjører inn mot sentrum. Vi skal en bråtur innom en kamerat for å låne en lonely planet-bok over USA.

Like etter Jessheim kommer avkjøringen mot Oslo Lufthavn. Vi har bestemt oss for å sette igjen bilen på langtidsparkeringen mens vi er borte. Vi kjører litt frem og tilbake å surrer før vi til slutt finner en bra plass ganske nærme terminalbygget.

Flyet går kl. 06:35, klokken er nå 0300, vi har god tid. Etter en pølse og litt drikke åpner skranken og vi kan sjekke inn. Men det er ett problem. Billettnumrene våre stemmer ikke med flighten vi skulle ta. Klokkeslettet for når flyet skulle gå har endret seg, og vi har ikke printet ut de nyeste billettene. Etter mye frem og tilbake mellom ulike skranker med fly-byråkrati får vi endelig klarsignal og vi kan fortsette til sikkerhetskontrollen. Nå er det en snau halvtime til flyet skal gå.

I sikkerhetskontrollen går det ganske greit, utenom at Kristoffer blir sjekket ekstra nøye. Typisk når tiden er knapp som den er. Vi fikk heldigvis overbevist sikkerhetspersonalet om at han ikke var en terrorist og satte kursen mot gaten. Etter litt handling av snus så klart.

Boardingen på flyet gikk glatt og nå venter en behagelig overfart på ca. 2.5 time til Wien.

Etter en halvgod landing står vi trygt inne i det litt nedslitte terminalbygget i Wien. Nå må vi komme oss til en informasjonsskranke og få printet ut nye boardingkort. Dette viser seg å være enklere sagt enn gjort. Vi blir kastet rundt i mellom flere skranker til vi til slutt får napp. Igjen er det knapp tid igjen til vårt fly letter, men vi er ikke alene og take-off blir litt forsinket.

Inne i den eldre boeingmaskinen finner vi ut at vi har plasser på forskjellige steder. Dvs. Kristoffer og Simen sitter ved siden av hverandre, mens jeg må ta til takke med en vindusplass lengre bak i jernfuglen. Flyet har tre kolonner med tre seter. Det ser ut til at jeg og en eldre herremann får en ledig plass i mellom oss. Plutselig braser det en flyvertinne fra Austrian Air bort til seteraden vår.  Hun spør på gebrokkent engelsk om herremannen ved min side vennligst kunne tenke å flytte seg. Det var nemlig en kvinne med et lite barn som trengte en ekstra plass. Flyet skyter fart utover rullebanen og jeg nyter kreftene som dytter meg bakover i flysetet.

Etterhvert som flyturen går sin gang uten dramatikk, kommer det flere unger ramlende bort. På det meste er det 3 barn pluss moren ved siden av meg. Selvfølgelig blir det skriking og krangling. 9 timer i himmelen!

Lengre frem i flyet sitter Simen og Kristoffer å koser seg. Plutselig bryter flykapteinen ut på PA-anlegget; «If there is a doctor on the plane, please contact the cabin crew.» Det viser seg at jenta som sitter ved siden av Kristoffer ikke føler seg bra. Hun er heldigvis bare litt kvalm, og blir med en  lege bak i flyet for å puste litt ut.

Etter 9 timer med medioker mat, stillesitting, ungeskriking, kvalme passasjerer og do-kø lander vi endelig på JFK International Airport i New York. Vi sitter utålmodig stille på bakken mens vi venter på at flyet skal finne et sted å parkere.

Når vi kommer inn på flyplassen blir vi møtt av en karismatisk afroamerikaner som befaler oss om å stoppe. Det er milevis med kø for å komme igjennom sikkerhetskontrollen med påbudt fingeravtrykk av alle fingre og bilde av samtlige passasjerer. Jeg måtte selvfølgelig vannvittig på do når dette skjedde, men nektet å gå bare for å ende opp bakerst i køen igjen. Til slutt kommer vi oss helskinnet igjennom grillingen og jeg går for å tømme vanntanken. I mens leter Simen og Kristoffer  etter bagasjen vår som for lengst har forsvunnet fra rullebåndet.

Når jeg kommer tilbake fra toalettet står de å klør seg i hodet, hvor har bagasjen vår tatt veien? Det skulle vise seg at noen hadde fjernet den fra båndet og satt den ned på gulvet ved siden av, rett foran nesene våre.

Før vi kom oss ut av flyplassen og ut i frisk luft, regnet vi med en siste sikkerhetssjekk, med metalldetektor og skanning av bagasjen, men det var visst ikke noe mer. Ikke så ille likevel da.

Ut av tollområdet og videre ut i ankomst delen av flyplassen står det hundrevis av mennesker med skilt som tålmodig venter på sine. Vi går forbi og videre ut av bygget. Her blir møtt av en uvant intens varme og vi blir sjanghaiet av en små-suspekt person som lover oss taxi. Han viser seg å være en slags sjåfør av typen pirat, og han forlanger langt for turen, enn hva fastprisen fra flyplassen til Manhattan er. Han blir litt misfornøyd da vi aviser han, men haster av gårde på jakt etter nye ofre.

Vi finner den virkelige taxikøen og kommer oss frem til hotellet ( Salisbury ) for en langt mer hyggelig pris. Endelig kan vi kvitte oss med all bagasjen og utforske byen en bit før vi tar en tidlig kveld.

 

Vi labber ut i asfaltjungelen på jakt etter minibank, mat og vann. Vi finner de to siste. Etter vandring langs 5th, madison og park avenue, samt ett besøk i Trump tower, rusler vi sultne tilbake til hotellet. Her kommer vi på at det var en brosjyre med restauranter i nærheten. Etter en kjapp titt finner vi en aktuell pizzasjappe. Denne viser seg å ligge to hus fra hotellet. Hvordan kunne vi ha oversett denne?

Vi blir loset opp i andre etasje og setter oss ned. Menyen blir delt ut og det blir øl og calzone av ymse varianter. Mett.

Utkjørte etter ett langt døgn, men mette og fornøyde trekker vi oss tilbake i det aircondition avkjølte hotellrommet og tar en tidlig kveld. Dvs jeg sitter oppe til langt på natt med skriving.

Første kapittel er avsluttet, eventyret er i ferd med å begynne. I morgen skal vi på skikkelig sightseeing i byen over alle byer. Over og ut!