Dag 9: All that jazz

Vi sover lenge i dag, deilig å ha en dag hvor man kan ligge å dra seg litt for en gangs skyld. Simen ligger på sovesofaen i første etasje, mens jeg og Kristoffer har hver vår seng i andre. Vi tar morgenstellet og slapper av foran tv'n. Klokken blir fort 13 og vi rekker ikke noe frokost på hotellet i dag.

Simen sjekker på nettet og finner en juicebar som skal ha veldig bra frokost og lunsj. Vi finner adressen på nettet og trasker avgårde. 

Strøket hvor hotellet ligger er ganske merkelig. Mange hus ser ut som de er forlatt og er hardt medtatt. Trolig etter Katrina orkanen for en stund siden. Andre hus er flotte 2-3 etasjers villaer som ligger tett i tett. Ser ut som de er fra den tiden det kom mange slaver hit for å jobbe på bomullsplantasjene, 1700 tallet og oppover.

Vi kommer snart til kafeen, Surrey's Juice bar & Cafe heter den. Bygget er gammelt og i mur. På innsiden får vi et bord, det er veldig trangt, men intimt og koselig her. Menyen er temmelig forvirrende, med en haug med ting vi aldri har hørt om. Servitøren kommer bort flere ganger og spør om vi er klare til å bestille før vi finner ut hva vi vil ha.

Jeg og Kristoffer bestiller en Breakfast Burrito, En slags taco-lefse full av omelett, bacon og annet snacks. Vi får en krydret tomatsaus, rømme og stekte potetbiter med skall ved siden av. Simen bestiller Breakfast Sandwich med House Bagel. Et stort rundstykke med masse eggerøre, ost og bacon inni. Til å drikke får vi vann, kaffe og kjempegod ferskpresset appelsinjuice, noe som stedet skal være kjent for. Det var litt dyrt her, men maten var absolutt verdt prisen.

Fulle i magan av de store porsjonene går vi glade tilbake til hotellrommet. Og staker ut dagens aktiviteter. Vi finner ut at vi skal ta en slags trikk ned til det berømte Franske Kvarteret lengre ned i byen. Vi går ut av hotellet og finner straks et trikkestopp. Trikken kommer og det koster $1.25 for å kjøre. Vognen er allerede temmelig full, så vi må stå. Vi er ikke helt sikre på hvor vi skal gå av trikken, men vi finner ut at vi skal følge strømmen, så vi går av der «alle andre» gjør det. Etter en rask kikk på kartet finner vi ut at vi er i Finansstrøket. Rett ved siden av det Franske Kvarteret. Vi går i de trange smugene, med koselige små butikker, barer og fortauskafeer. For å få litt oversikt går vi videre ned mot elvebredden. Vi får øye på en autentisk gammel elvebåt og sjekker hvor mye det koster for å være med en tur. Det koster $73 temmelig dyrt, men vi hopper på allikevel. Er ikke hver dag man kjører en gammel elvebåt på Mississippi! 

Båten er nesten i ferd med å forlate kaia når vi for kjøpt billettene, før vi får lov til å gå ombord blir vi huket tak i av en rødhåret jente med strikkelue. Hun skal absolutt ta bildet av oss før vi går ombord. Noe vi garantert får tilbud om å kjøpe når vi går av båten senere. Vi slipper til slutt inn på båten og finner oss et sted å sitte. Det er veldig varmt i dag (opp i mot 40 grader) så det er fint å kunne sitte i skyggen mens vi seiler.

Som i New York er det en guide på båten, han sitter å skravler om ditten og datten på vei østover med elven. Mississippi er en skitten elv, helt brun og med oljedammer i vannet flere steder. Vi legger merke til en litt spesiell kar som går rundt og skråler for seg selv. Tydelig beruset. Senere sitter han med sin kone lengre frem på båten, fortsatt synger han høylytt, ganske morsomt. Mens vi står her kommer det et middelaldrene par ved siden av oss. De viser seg å være trøndere! Er jammen en liten verden.

Båten snur og seiler tilbake til utgangspunktet, turen ble ikke så veldig interessant, men det var deilig med litt sjøbris i varmen. Vi går av og jammen blir vi ikke spurt om å kjøpe bilde. Er ikke første gangen dette har skjedd, virker som en veldig populær ting å gjøre her borte. 

Når vi var på båten fikk vi høre om et kjøpesenter like ved brygga. Jeg og Simen var på utkikk etter et par nye shortser, så vi ruslet bort dit.

En ting som er fint med USA er at de aller fleste butikkene har aircondition, godt å komme inn i en avkjølt butikk innimellom. Vi går inn på kjøpesenteret og kikker på de forskjellige butikkene. Mesteparten av butikkene selger bare juggel og suvenirer. Vi finner en aktuell butikk som har herreklær, men de hadde veldig dårlig utvalg. Innehaveren skal absolutt ha Simen til å kjøpe en Levi's bukse, men han klarer å sno seg unna lurendreieren.

Vi går ut igjen og nok en gang til det Franske Kvarteret. Etterhvert finner vi en Urban Outfitters butikk. En butikkjede jeg har vært i før, en gang i Glasgow. Her er det mye bedre utbalg og jeg kjøper meg en singlet og to shortser, Simen finner seg også en shorts her. Prisene er gode, rundt 50 dollar for en shorts i god kvalitet. Mens vi er på butikken ser vi at en gutt blir kastet ut, mens en annen kar som ser ut som broren hans står og skratter. Ganske merkelig. Jeg går for å betale klærne og blir spurt om jeg vil ha kvittering tilsendt på epost, også ganske rart. Jeg velger den gode gamle metoden og får papirbiten i hånden.

Ute av butikken igjen går vi inn på Margaritaville, et sted hvor de hadde restaurant, pub og butikk. Vi går til puben og bestiller oss en runde med øl, $6 for tre. Jeg gir bartenderen en tier og ber han om å beholde vekselen. Her inne på puben er det live bluesmusikk. Vi blir sittende her en stund og tar en runde til. Imens kommer det stadig folk inn i gangen og bruker toalettet, selv om det tydelig står at den er kun for kunder. Kan vel ikke klage da vi alle gjorde akkurat det samme i New York. 

 Excuse me, can you take our picture? Wow, that's a great shot!

Vi går i godt humør ut av puben og snakker litt frem og tilbake om hvordan vi skal komme oss tilbake til hotellet. Skal vi ta en taxi? Trikk? Eller kanskje gå? Vi prøver først å finne et trikkestopp. Det viser seg å være lett. Problemet nå, er at vi ikke har noen anelse om hvor denne trikkelinjen fører. Etter litt venting lurer vi på om vi skal spørre trikkeføreren, men det kommer visst ikke noen trikk på en stund. Etterhvert finner Simen frem mobilen med kart på, det viser seg at vi bare er ca 20 minutter unna hotellet til fots. Vi programmerer ruten inn på mobilens gps og tråkker oss hjem igjen til rommet.

Tilbake igjen på hotellet hopper vi alle i dusjen, blir svett av å gå rundt i denne varmen, til tross for alle turene innom butikker og andre steder med air condition. Vi tar oss en dusj og finner ut hvor vi skal tilbringe kvelden.

Vi tar et par øl på rommet og surfer på nettet etter bra utesteder i nærheten. Er så mange steder man kan dra ut på her, at man nesten ikke ser skogen for trærne. Vi finner et par steder som virker ålreite og hopper på trikken ned til det Franske Kvarteret. Det var veldig mange ledige seter nå, sitteplass til alle.

Vel fremme, hopper vi av trikken og følger strømmen. Det er veldig mye liv i gatene nå, folk går sjanglende rundt fra den ene puben, til den andre. Vi går inn på et av stedene vi fant på forhånd, Cat's Meow. Her er det en scene med folk som synger karaoke. Vi bestiller en øl og sjekker stemningen. Etter en stund finner vi ut at det var litt for mange eldre mennesker her, så vi bestemmer oss for å dra til et annet sted. Neste vannhull heter Funky Pirate, Yarr! Her er det live bluesmusikk på scenen. En gigantisk farget kar står for vokalen, Big Al kalte de ham. Vi bestiller oss en runde til og setter oss ned for å høre litt. Veldig bra musikk her, men som på det første stedet var folkene der ikke noe særlig spennende. Tiden fly i godt lag og vi ender opp med å gå fra sted til sted, akkurat som alle andre rundt oss. Vi danser og koser oss til det blir morgen.

Når vi er klare for å sette kursen tilbake til hotellet blir vi stoppet av en hjemløs kar som skravler noe så inn i granskauen. Simen gir han en femmer og han går videre til slutt. Vi får tak i en taxi og er snart tilbake på rommet. Utslitte hopper vi rett i seng.